Hjelp for svaksynte

(Fra Varig glede;Geir Johannesen)

Job 35,14: "Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! "

Jeg har ikke sanser som er i stand til å se Gud og gjenkjenne ham som han er. I beste fall kan jeg ane skyggen av ham i skaperverket og alt det forbløffende som er der. Men skulle jeg nekte for at Gud finnes, ville det være like innsiktsfullt som om et insekt, f.eks. en humle nekter for at jeg er den jeg er og ser ut som jeg gjør.

En humle har to slags øyne. Det har to øyne som likner to klynger av sekskanter på hver side av hodet. De registrerer bare bevegelser i omgivelsene. Dernest har den tre ørsmå øyne øverst på hodet. De oppdager bare variasjoner i lysstyrken. Det betyr at en humle ikke "ser" slik vi forbinder med syn, i det hele tatt.Humlens bilde av meg er bare en truende bevegelig, gradvis mørkere skygge om vi nærmer oss den. Humlen minner meg om forholdet mellom Gud og oss.

Gud vet at vi ikke kan se Ham, men må velge om vi vil tro på Ham eller ikke. Han har laget i stand fire kanaler eller dører for at vi mer konkret kan merke Ham. Fire dører ut mot den freden som bare Gud kan gi. Han satte dem der for at Åndens vind kunne komme til med frisk luft og nytt liv i sjelen vår. De har vært i bruk helt siden de første kristne: De holdt seg trofast til apostlenes lære(Det nye testamente) og fellesskapet, til brødsbrytelsen(nattverd) og bønnene. (Apg 2,42)

Gjennom de dørene vil Gud komme inn i livet mitt, og gjennom dem kommer jeg ut i Hans nærvær. Og jeg trenger alle fire: Gjennom Guds Ord møter jeg ham som kalles Ordet (Jesus). Han ble menneske og tok bolig blant oss. Gjennom fellesskapet kommer jeg til åndelige brødre og søstre i en guddommelig familie samling (Hebr. 2.11). Gjennom nattverden får jeg ta opp i meg, og blir selv tatt opp i - det Jesus gjorde på korset og i oppstandelsen(Luk. 22.19-20). Gjennom bønnen får jeg komme til Guds trone og kan legge alt som tynger fram for Ham (se Mobil kontakt).

Om vi ikke åpner døra, kan lufta fort bli klam og innestengt.

Åpner vi dem regelmessig, kan Guds velsignelse strømme fritt i våre liv.

Jesus spør etter oss: "Se, jeg står for døren og banker.

Om noen hører min røst og åpner døren,

vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg."

(Åp 3,20)

Da vil også andre mennesker merke at vi har noe de mangler, slik som det var med de første kristne: "De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse." (Apg 2,47)

Så er det viktigste i livet ikke at jeg ser Gud, men at jeg er sett av ham som vil meg vel til evig tid!